Energimerking og strømsparing – to sider av samme sak

Strømprisene gjør et stadig større innhogg i norske privathusholdningers lommebok. Hva som gjøres – eller ikke gjøres – på politisk nivå, lar jeg ligge i denne omgang. Men uansett er energiforbruk et svært viktig tema for deg som eier en bolig.

Bevisstheten rundt energibruk og valg av energikilder har vokst de senere år. Dette gjenspeiles i forskriften om energimerking av boliger og bygninger som ble innført i 2010.

Alle som skal selge eller leie ut en bolig må energimerke boligen og få en energiattest. Nye boliger skal alltid være energimerket. Som nasjon kan vi gjennom energioppgradering av bygningsmassen spare opptil ti prosent av Norges totale årlige kraftforbruk.

Lønnsom investering

Selv om du ikke har planer om å selge kan det være smart å energimerke boligen din. Da får du en energiattest, som er gratis. Energiattesten viser hvor energieffektiv boligen din er, og du får samtidig tips til tiltak som kan iverksettes for å spare energi. Særlig i tilfeller med oppussing og større oppgraderinger av boligen, kan det lønne seg å energimerke boligen og gjennomføre tiltakene som foreslås. Dette henger sammen med at du ved å høyne energikarakteren sannsynligvis vil oppnå en bedre pris ved et fremtidig salg av boligen din.

Kostbar oppvarming

Strøm er den mest brukte energikilden i norske husholdninger. Varmtvann står for 15 prosent av strømutgiftene. Men det er oppvarming som virkelig slår ut, med hele 60 prosent av totalkostnadene.

Alle husholdninger, med mindre man har en særdeles velfylt lommebok og ubegrenset tilgang på ved, vil spare strøm, særlig med de strømprisene vi har sett de siste årene. Men hvordan kutte ned på strømforbruket, og hvor mye koster det å innføre energibesparende tiltak?

Tiltak som reduserer energiforbruket

Kostnadene forbundet med oppgraderinger som hever energikarakteren til boligen din, avhenger av hvilke tiltak du bestemmer deg for å gjøre. Etterisolering av huset kan være en stor jobb, men det går an å begynne med å etterisolere eller skifte ut vinduene, hvor det ofte er størst energilekkasje. Beregninger har vist at man kan tjene inn utgiftene til etterisolering i løpet av 3–5 år.

Oppvarming er som nevnt den største strømslukeren. Følgelig er det på dette området du kan få størst effekt ved å innføre energieffektive tiltak. Programmerbar termostat som regulerer temperaturen automatisk, er én mulighet, en annen er å utforske muligheten til å produsere egen strøm ved hjelp av solceller. Et tredje alternativ er å installere luft-til-luft-varmepumpe som i tillegg til å gi lavere strømregning bidrar til bedre inneklima og renere luft.

Mindre tiltak med god effekt

Det er også mye du kan gjøre for å krympe strømregningen uten at det trenger å «koste skjorta», og uten at det krever stor innsats.