Ung boligeier – en uoppnåelig drøm for våre barn?

Førstegangskjøperne i boligmarkedet blir eldre og færre. Stadig flere unge opplever at det er håpløst å komme seg inn på boligmarkedet – hvis ikke de er så heldige å ha foreldre som kan hjelpe dem. 

Av Tone Solheim Grøsle

98 prosent eier egen bolig

Er det en menneskerett å eie sin egen bolig? Siden andre verdenskrig har det vært tverrpolitisk enighet om dette. Det å eie sin egen bolig har blitt sett på som et velferdsgode, og en investering for framtiden. Hele 98 prosent har eid egen bolig i løpet av sin levetid.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser imidlertid at andelen som eier egen bolig har falt de siste årene (til 76,8 prosent i 2018), og at nedgangen er størst for de med lav inntekt (48 prosent). I tillegg viser nyere tallmateriale at antallet førstegangsetablerere er redusert med nesten 20 prosent de siste ti årene, og at alderen på de som kjøper sin første bolig øker år for år.

Les også: Smarte tips til deg som er på boligjakt

Tallene viser altså at unge i etableringsfasen i økende grad sliter med å etablere seg på boligmarkedet. Det fordi kravet er 15 prosent egenkapital og bankene har fått sterke begrensninger på hva de kan avvike.

Dette er et sosialt problem.  Vi er på vei inn i en situasjon der boligmarkedet fungerer som en klasseskiller – mellom de som har foreldre som kan hjelpe og de som ikke har tilgang til «familiebanken».

De som må klare seg selv på boligmarkedet, ender derfor – til tross for fast jobb og stabil inntekt – opp som ufrivillige leietakere, uten mulighet til å bruke arbeidsinntekten til sparing i egen bolig og å være med på prisstigningen i boligmarkedet. 

Mange kan med endring i boliglånsforskriften ende opp som ufrivillige leietakere mener Tone Solheim Grøsle, ass. direktør i SørmeglerenAssisterende direktør i Sørmegleren Tone Solheim Grøsle frykter at innskrenkning i boliglånsforskriften vil føre til at flere ender opp som ufrivillige leietakere

Økende gjeld hos Ola Nordmann

Men gjeldsveksten i husholdningene er fremdeles dobbelt så høy som inntektsveksten.

Dette bekymrer Finanstilsynet. De har nå kommet med forslag til nye og strengere retningslinjer for utlån hvor bankene i enda mindre grad får anledning til å avvike fra 15 % egenkapitalkrav.

Selv om det er lett å forstå bakgrunnen for myndighetenes strenge linje er det allikevel et sterkt virkemiddel å frata bankene muligheten til å utvise skjønn. Etter min mening bør bankene i større grad ha mulighet til å vurdere hver lånesøknad individuelt, slik at unge med orden i økonomien og trygge jobber ikke blir nektet en bolig til en fornuftig pris grunnet manglende egenkapital eller «feil foreldre».

 

Tone Solheim Grøsle
Ass. direktør i Sørmegleren

 

Finanstilsynet foreslår følgende innstramminger

  • Finanstilsynet foreslår at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Utlånsundersøkelsene viser at både andelen nye lån med høy gjeldsgrad og låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt mye de siste årene, og dette er urovekkende. Tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen foreslås gjennomført i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.

  • Finanstilsynet foreslår at fleksibilitetskvoten reduseres til 5 prosent. Dette vil redusere risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene. Samtidig vil den foreslåtte fleksibilitetskvoten fortsatt gi bankene betydelig fleksibilitet i låneutmålingen.

Kilde: Finanstilsynet

 

 

Leserinnlegget er første gang publisert på gat.no 27.09.2019: Link (+)

Flere blogginnlegg